Shami
Snakkes i Syria, Libanon, Palestina og Jordan. Kjent for myke konsonanter og et felles kulturelt ordforråd.
Modern Standard Arabic
Også kjent som: MSA, Fuṣḥā, Literary Arabic, Standard Arabic
The codified supra-regional standard used across the Arab world in education, media, literature, and formal speech. Derived from Classical Arabic, it has no native speakers and no single regional home — it is acquired as a formal register layered above the spoken vernaculars. Cairo, as the historical center of Arabic publishing, broadcasting, and scholarship, serves as its conventional locus.EN
Fakta å dele
Vil du ha en Modern Standard Arabic-app?
Stem og vi setter det høyere på veien vår. Dialekter med flest stemmer blir prioritert. En stemme per e-post.
Ofte stilte spørsmål
Hvilket språk er Modern Standard Arabic?
Modern Standard Arabic er en dialekt av språket Arabisk.
Hvor snakkes Modern Standard Arabic?
Modern Standard Arabic snakkes hovedsakelig i Egypt, Saudi-Arabia, Irak, Marokko.
Hvilken region er Modern Standard Arabic knyttet til?
Modern Standard Arabic hører til regionen Middle East på DialectAtlas.
Er Modern Standard Arabic kjent under andre navn?
Ja — Modern Standard Arabic kalles også MSA, Fuṣḥā, Literary Arabic, Standard Arabic.
Hvilke andre dialekter av Arabisk finnes?
Arabisk omfatter også Levantine Arabic, Egyptian Arabic, Gulf Arabic, Maghrebi Arabic, Iraqi Arabic, Sudanese Arabic, Yemeni Arabic, Hejazi Arabic, Najdi Arabic, Hassaniya Arabic, Chadian Arabic, Moroccan Darija, Algerian Arabic, Tunisian Arabic, Libyan Arabic, Saidi Arabic. Hver variant har sitt eget ordforråd, sin uttale og sin kulturelle sammenheng.
Andre Arabisk-dialekter
Se på atlaset →Masri
Den mest allment forståtte arabiske dialekten, spredt over regionen gjennom film og musikk.
Khaliji
Snakkes på Den arabiske halvøy. Bevarer klassiske trekk ved siden av moderne urban slang.
Darija
Snakkes i Marokko, Algerie, Tunisia og Libya. Formet av kontakt med berberisk, fransk og spansk.
Mesopotamian Arabic
Snakkes i Irak og deler av østlige Syria og sørvestlige Iran. Bærer sterk arameisk og turkisk påvirkning og deles internt mellom gilit-varianter (sørlige) og qeltu-varianter (nordlige).
Sudans arabisk, som bevarer en rekke eldre trekk som har gått tapt i andre dialekter, og som er formet av lang kontakt med nubisk og andre afrikanske språk.
En klynge av konservative arabiske varianter over hele Jemen. Anføres ofte som bevarer av trekk nær klassisk arabisk som har endret seg andre steder.
Hijazi
Arabisken i vestlige Saudi-Arabia, sentrert rundt Mekka, Medina og Jeddah. Ligger mellom egyptiske og najdiske varianter og forstås bredt på halvøya.
Arabisken i sentrale Saudi-Arabia rundt Riyadh. Nært beslektet med Gulf-arabisk, men med distinkte vokal- og konsonanttrekk forankret i den beduinske Najdplatået.
En arabisk variant av beduinsk opprinnelse som snakkes i Mauretania, Vest-Sahara og tilstøtende deler av Sahel. Bærer et dypt berberisk substrat og en sterk muntlig poetisk tradisjon.
Shuwa Arabic · Baggara Arabic
Snakkes i Tsjad og i tilstøtende deler av Sudan, nordøstlige Nigeria og nordlige Kamerun. Den viktigste sahelarabiske varianten, brukt som lingua franca langt utenfor arabiske samfunn.
Darija · Moroccan Arabic
Marokkos maghrebisk arabisk, med tungt berberisk substrat og betydelige franske og spanske lånord. Distinkt nok fra mashreqi-arabisk til å fungere som et separat hverdagslig språk.
Dziri · Darja
Algerias maghrebisk arabisk. Internt variert mellom urbane telliske, sahariske og hilaliske landlige varianter; bærer et dypt berberisk substrat og fransk kontaktordforråd.
Tounsi · Derja
Tunisias maghrebisk arabisk. Bemerkelsesverdig for vokalreduksjoner, et rikt utvalg franske og italienske lånord og en litterær skrevet tradisjon uvanlig blant talte arabiske varianter.
Sulaimitian Arabic
Libyas maghrebisk arabisk, overgangsformig mellom vestlig maghrebisk og egyptisk. Tripolitanske og kyrenaiske varianter skiller seg merkbart i ordforråd og fonologi.
Upper Egyptian Arabic
Øvre Egypts arabisk, fra Beni Suef sørover til Aswan. Konservativ relativt kairobasert egyptisk arabisk, med bevarte interdentaler og en distinkt landlig prestisje.
Nærliggende dialekter
Se på atlaset →361 km unna
Den mest allment forståtte arabiske dialekten, spredt over regionen gjennom film og musikk.
391 km unna
Øvre Egypts arabisk, fra Beni Suef sørover til Aswan. Konservativ relativt kairobasert egyptisk arabisk, med bevarte interdentaler og en distinkt landlig prestisje.
406 km unna
Et nordvestsemittisk språk, gjenopplivet fra en hovedsakelig liturgisk bruk til et fullt levende språk mellom slutten av 1800-tallet og midten av 1900-tallet. I dag Israels offisielle språk.
427 km unna
Den mest grundig dokumenterte domarivarianten, snakket av domsamfunnet i Gamlebyen i Jerusalem. Alvorlig truet, med bare noen hundre flytende talere; referansevarianten i Matras (2012), A Grammar of Domari.
450 km unna
Domsamfunn over Egypt og Sudan, av og til gruppert under bredere regionale etiketter. Den språklige dokumentasjonen forblir begrenset.
492 km unna
Den domarien som snakkes av domsamfunn over den videre Levanten — Vestbredden og Gaza utenfor Jerusalem, Jordan, Libanon og Syria. Dokumentasjonen utenfor Jerusalem er ujevn og i stor utstrekning leksikal.