Også kjent som: Tounsi, Derja
Tunisias maghrebisk arabisk. Bemerkelsesverdig for vokalreduksjoner, et rikt utvalg franske og italienske lånord og en litterær skrevet tradisjon uvanlig blant talte arabiske varianter.
Stem og vi setter det høyere på veien vår. Dialekter med flest stemmer blir prioritert. En stemme per e-post.
Tunisisk arabisk er en dialekt av språket Arabisk.
Tunisisk arabisk snakkes hovedsakelig i Tunisia.
Tunisisk arabisk hører til regionen North Africa på DialectAtlas.
Ja — Tunisisk arabisk kalles også Tounsi, Derja.
Arabisk omfatter også Modern Standard Arabic, Levantine Arabic, Egyptian Arabic, Gulf Arabic, Maghrebi Arabic, Iraqi Arabic, Sudanese Arabic, Yemeni Arabic, Hejazi Arabic, Najdi Arabic, Hassaniya Arabic, Chadian Arabic, Moroccan Darija, Algerian Arabic, Libyan Arabic, Saidi Arabic. Hver variant har sitt eget ordforråd, sin uttale og sin kulturelle sammenheng.
MSA · Fuṣḥā · Literary Arabic · Standard Arabic
The codified supra-regional standard used across the Arab world in education, media, literature, and formal speech. Derived from Classical Arabic, it has no native speakers and no single regional home — it is acquired as a formal register layered above the spoken vernaculars. Cairo, as the historical center of Arabic publishing, broadcasting, and scholarship, serves as its conventional locus.EN
Shami
Snakkes i Syria, Libanon, Palestina og Jordan. Kjent for myke konsonanter og et felles kulturelt ordforråd.
Masri
Den mest allment forståtte arabiske dialekten, spredt over regionen gjennom film og musikk.
Khaliji
Snakkes på Den arabiske halvøy. Bevarer klassiske trekk ved siden av moderne urban slang.
Darija
Snakkes i Marokko, Algerie, Tunisia og Libya. Formet av kontakt med berberisk, fransk og spansk.
Mesopotamian Arabic
Snakkes i Irak og deler av østlige Syria og sørvestlige Iran. Bærer sterk arameisk og turkisk påvirkning og deles internt mellom gilit-varianter (sørlige) og qeltu-varianter (nordlige).
Sudans arabisk, som bevarer en rekke eldre trekk som har gått tapt i andre dialekter, og som er formet av lang kontakt med nubisk og andre afrikanske språk.
En klynge av konservative arabiske varianter over hele Jemen. Anføres ofte som bevarer av trekk nær klassisk arabisk som har endret seg andre steder.
Hijazi
Arabisken i vestlige Saudi-Arabia, sentrert rundt Mekka, Medina og Jeddah. Ligger mellom egyptiske og najdiske varianter og forstås bredt på halvøya.
Arabisken i sentrale Saudi-Arabia rundt Riyadh. Nært beslektet med Gulf-arabisk, men med distinkte vokal- og konsonanttrekk forankret i den beduinske Najdplatået.
En arabisk variant av beduinsk opprinnelse som snakkes i Mauretania, Vest-Sahara og tilstøtende deler av Sahel. Bærer et dypt berberisk substrat og en sterk muntlig poetisk tradisjon.
Shuwa Arabic · Baggara Arabic
Snakkes i Tsjad og i tilstøtende deler av Sudan, nordøstlige Nigeria og nordlige Kamerun. Den viktigste sahelarabiske varianten, brukt som lingua franca langt utenfor arabiske samfunn.
Darija · Moroccan Arabic
Marokkos maghrebisk arabisk, med tungt berberisk substrat og betydelige franske og spanske lånord. Distinkt nok fra mashreqi-arabisk til å fungere som et separat hverdagslig språk.
Dziri · Darja
Algerias maghrebisk arabisk. Internt variert mellom urbane telliske, sahariske og hilaliske landlige varianter; bærer et dypt berberisk substrat og fransk kontaktordforråd.
Sulaimitian Arabic
Libyas maghrebisk arabisk, overgangsformig mellom vestlig maghrebisk og egyptisk. Tripolitanske og kyrenaiske varianter skiller seg merkbart i ordforråd og fonologi.
Upper Egyptian Arabic
Øvre Egypts arabisk, fra Beni Suef sørover til Aswan. Konservativ relativt kairobasert egyptisk arabisk, med bevarte interdentaler og en distinkt landlig prestisje.
316 km away
Varianten på Sicilia, ofte regnet som et separat italoromansk språk. Bærer sterke greske, arabiske, normanniske og spanske påvirkninger fra øyas historie.
382 km away
Sardinias romanske variant. Det mest konservative romanske språket, ofte nevnt som det levende språket som ligger nærmest latinen i flere fonologiske henseender.
401 km away
Et semittisk språk som stammer fra middelaldersk maghrebisk arabisk, med omfattende italienske og engelske innflytelser. Det eneste semittiske språket skrevet med latinsk skrift og det eneste offisielle i EU.
517 km away
Libyas maghrebisk arabisk, overgangsformig mellom vestlig maghrebisk og egyptisk. Tripolitanske og kyrenaiske varianter skiller seg merkbart i ordforråd og fonologi.
546 km away
Den berberiske varianten i Kabylie i nordlige Algerie. Den mest dokumenterte og standardiserte algeriske tamazighten, med en sterk skrevet litterær tradisjon.
568 km away
Den berberiske varianten i Nafusafjellene i nordvestlige Libya. Cirka 200 000 talere; et av få overlevende berberiske språk innen Libya.