Maghrebinsk arabisk

MSA · Fuṣḥā · Literary Arabic · Standard Arabic

The codified supra-regional standard used across the Arab world in education, media, literature, and formal speech. Derived from Classical Arabic, it has no native speakers and no single regional home — it is acquired as a formal register layered above the spoken vernaculars. Cairo, as the historical center of Arabic publishing, broadcasting, and scholarship, serves as its conventional locus.EN

Shami

Snakkes i Syria, Libanon, Palestina og Jordan. Kjent for myke konsonanter og et felles kulturelt ordforråd.

Masri

Den mest allment forståtte arabiske dialekten, spredt over regionen gjennom film og musikk.

Khaliji

Snakkes på Den arabiske halvøy. Bevarer klassiske trekk ved siden av moderne urban slang.

Mesopotamian Arabic

Snakkes i Irak og deler av østlige Syria og sørvestlige Iran. Bærer sterk arameisk og turkisk påvirkning og deles internt mellom gilit-varianter (sørlige) og qeltu-varianter (nordlige).

Sudans arabisk, som bevarer en rekke eldre trekk som har gått tapt i andre dialekter, og som er formet av lang kontakt med nubisk og andre afrikanske språk.

En klynge av konservative arabiske varianter over hele Jemen. Anføres ofte som bevarer av trekk nær klassisk arabisk som har endret seg andre steder.

Hijazi

Arabisken i vestlige Saudi-Arabia, sentrert rundt Mekka, Medina og Jeddah. Ligger mellom egyptiske og najdiske varianter og forstås bredt på halvøya.

Arabisken i sentrale Saudi-Arabia rundt Riyadh. Nært beslektet med Gulf-arabisk, men med distinkte vokal- og konsonanttrekk forankret i den beduinske Najdplatået.

En arabisk variant av beduinsk opprinnelse som snakkes i Mauretania, Vest-Sahara og tilstøtende deler av Sahel. Bærer et dypt berberisk substrat og en sterk muntlig poetisk tradisjon.

Shuwa Arabic · Baggara Arabic

Snakkes i Tsjad og i tilstøtende deler av Sudan, nordøstlige Nigeria og nordlige Kamerun. Den viktigste sahelarabiske varianten, brukt som lingua franca langt utenfor arabiske samfunn.

Darija · Moroccan Arabic

Marokkos maghrebisk arabisk, med tungt berberisk substrat og betydelige franske og spanske lånord. Distinkt nok fra mashreqi-arabisk til å fungere som et separat hverdagslig språk.

Dziri · Darja

Algerias maghrebisk arabisk. Internt variert mellom urbane telliske, sahariske og hilaliske landlige varianter; bærer et dypt berberisk substrat og fransk kontaktordforråd.

Tounsi · Derja

Tunisias maghrebisk arabisk. Bemerkelsesverdig for vokalreduksjoner, et rikt utvalg franske og italienske lånord og en litterær skrevet tradisjon uvanlig blant talte arabiske varianter.

Sulaimitian Arabic

Libyas maghrebisk arabisk, overgangsformig mellom vestlig maghrebisk og egyptisk. Tripolitanske og kyrenaiske varianter skiller seg merkbart i ordforråd og fonologi.

Upper Egyptian Arabic

Øvre Egypts arabisk, fra Beni Suef sørover til Aswan. Konservativ relativt kairobasert egyptisk arabisk, med bevarte interdentaler og en distinkt landlig prestisje.

524 km unna

Den berberiske varianten i Kabylie i nordlige Algerie. Den mest dokumenterte og standardiserte algeriske tamazighten, med en sterk skrevet litterær tradisjon.

535 km unna

Nord-Afrikas fransk, brukt som andrespråk i Algerie, Tunisia og Marokko. Merket av kodeveksling med maghrebisk arabisk og berberisk.

535 km unna

Algerias maghrebisk arabisk. Internt variert mellom urbane telliske, sahariske og hilaliske landlige varianter; bærer et dypt berberisk substrat og fransk kontaktordforråd.

726 km unna

Den berberiske varianten i Nafusafjellene i nordvestlige Libya. Cirka 200 000 talere; et av få overlevende berberiske språk innen Libya.

779 km unna

Tunisias maghrebisk arabisk. Bemerkelsesverdig for vokalreduksjoner, et rikt utvalg franske og italienske lånord og en litterær skrevet tradisjon uvanlig blant talte arabiske varianter.

814 km unna

Den berberiske varianten i Rifregionen i nordlige Marokko. Sterkt forskjellig fra andre tamazight-varianter i fonologi, inkludert en kraftig reduksjon av sluttvokaler.