Arabisk
Arabisk er dokumentert på Dialect Atlas med 17 dialekter, blant dem Algerisk arabisk, Egyptisk arabisk, Gulfarabisk.
Dialekter av Arabisk
- Algerisk arabiskDziri · DarjaAlgerias maghrebisk arabisk. Internt variert mellom urbane telliske, sahariske og hilaliske landlige varianter; bærer et dypt berberisk substrat og fransk kontaktordforråd.
- Egyptisk arabiskMasriDen mest allment forståtte arabiske dialekten, spredt over regionen gjennom film og musikk.
- GulfarabiskKhalijiSnakkes på Den arabiske halvøy. Bevarer klassiske trekk ved siden av moderne urban slang.
- Hassaniya-arabiskEn arabisk variant av beduinsk opprinnelse som snakkes i Mauretania, Vest-Sahara og tilstøtende deler av Sahel. Bærer et dypt berberisk substrat og en sterk muntlig poetisk tradisjon.
- Hijazi-arabiskHijaziArabisken i vestlige Saudi-Arabia, sentrert rundt Mekka, Medina og Jeddah. Ligger mellom egyptiske og najdiske varianter og forstås bredt på halvøya.
- Irakisk arabiskMesopotamian ArabicSnakkes i Irak og deler av østlige Syria og sørvestlige Iran. Bærer sterk arameisk og turkisk påvirkning og deles internt mellom gilit-varianter (sørlige) og qeltu-varianter (nordlige).
- Jemenittisk arabiskEn klynge av konservative arabiske varianter over hele Jemen. Anføres ofte som bevarer av trekk nær klassisk arabisk som har endret seg andre steder.
- Levantinsk arabiskShamiSnakkes i Syria, Libanon, Palestina og Jordan. Kjent for myke konsonanter og et felles kulturelt ordforråd.
- Libysk arabiskSulaimitian ArabicLibyas maghrebisk arabisk, overgangsformig mellom vestlig maghrebisk og egyptisk. Tripolitanske og kyrenaiske varianter skiller seg merkbart i ordforråd og fonologi.
- Maghrebinsk arabiskDarijaSnakkes i Marokko, Algerie, Tunisia og Libya. Formet av kontakt med berberisk, fransk og spansk.
- Marokkansk darijaDarija · Moroccan ArabicMarokkos maghrebisk arabisk, med tungt berberisk substrat og betydelige franske og spanske lånord. Distinkt nok fra mashreqi-arabisk til å fungere som et separat hverdagslig språk.
- Modern Standard ArabicMSA · Fuṣḥā · Literary Arabic · Standard ArabicThe codified supra-regional standard used across the Arab world in education, media, literature, and formal speech. Derived from Classical Arabic, it has no native speakers and no single regional home — it is acquired as a formal register layered above the spoken vernaculars. Cairo, as the historical center of Arabic publishing, broadcasting, and scholarship, serves as its conventional locus.
- Najdi-arabiskArabisken i sentrale Saudi-Arabia rundt Riyadh. Nært beslektet med Gulf-arabisk, men med distinkte vokal- og konsonanttrekk forankret i den beduinske Najdplatået.
- Saʿīdī-arabiskUpper Egyptian ArabicØvre Egypts arabisk, fra Beni Suef sørover til Aswan. Konservativ relativt kairobasert egyptisk arabisk, med bevarte interdentaler og en distinkt landlig prestisje.
- Sudanesisk arabiskSudans arabisk, som bevarer en rekke eldre trekk som har gått tapt i andre dialekter, og som er formet av lang kontakt med nubisk og andre afrikanske språk.
- Tsjadisk arabiskShuwa Arabic · Baggara ArabicSnakkes i Tsjad og i tilstøtende deler av Sudan, nordøstlige Nigeria og nordlige Kamerun. Den viktigste sahelarabiske varianten, brukt som lingua franca langt utenfor arabiske samfunn.
- Tunisisk arabiskTounsi · DerjaTunisias maghrebisk arabisk. Bemerkelsesverdig for vokalreduksjoner, et rikt utvalg franske og italienske lånord og en litterær skrevet tradisjon uvanlig blant talte arabiske varianter.
Vanlige sammenligninger
Alle sammenligninger →